Född omkring 1547.
Död omkring 1610.
Lesemester.
Referanser:
BGH = Bang, Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet.
BKH = Bang, Den norske kirkes historie i reformasjons-aarhundredet.
NR = Norske rigsregistranter.
NM = Norske Magazin
HK = Historiske kildeskrift
BGH side 230 og 231. Avskrift.
Jens Christensen var sønn av rådmann i Bergen Christen Søfrensøn Skriver.
Den 24. august 1570 reiste han for anden gang ut på studium; ved avskjeden gav kanikkerne
ham 5 daler til "tærepenning". Den 6.september det følgende år, da han studerte ved
universitetet i Kjøbenhavn, sendte domkapitlet ham 4 daler til understøttelse (NM I, 380 og
434).
Ved kongebrev av 15. juni 1572 fikk han løfte på det første ledige kanonikat i Bergens
domkapitel (NR II, 39). Om han da fremdeles var ute på studium, eller muligens hadde vendt
tilbake til Bergen, vites ikke.
Efter mester Absalons død blev han valgt til dennes eftermand, i hvilken stilling han første
gang
omtales den 4. mai 1575, da han fikk en av de prebender, hans formand tidligere hadde hatt
(NR II, 155, hvor "Jakob" er feil for "Jens" se ibid. II, 315). Hans navn finnes også på et skjøte
av 16. august 1575 (NM II, 79). Den 11. april 1579 fikk han kongelig tilsagn om, at et
laksefiske, som tilhørte hans præbende (Corpus Christi), men som var kommet under
Bergenhus, skulde tilbakegies ham (NR II, 315).
Efter biskop Sshjelderups død fikk han i 1583 kongebrev på Trinitas præbende, som han
dog
måtte avstå til biskop Fos det følgende år (ibid. II , 514 flg. og 586). I februar deltok han i de
forhandlinger, hvorved hospitalsprestens inntekter blev fastsatt (NM I, 509); Bang, side 80).
I 1590 hadde han mange ubehageligheter i anledning av sin opptreden ved justismordet på
sin
formands enke (Bang side 175). Han slapp dog med, at han efter kongens forskrift fikk en
alvorlig formaning om for fremtiden at avholde sig fra "motvillige ord og tale og utilbørlige og
usømmelige gjerninger og alene tage vare på sit kald og embede" (NR III, 151).
Om våren 1594 utnevnte myndighetene i Bergen ham til sogneprest på Voss efter Erik
Olufssøn
(NR III, 347 og 386). PÅ grunn av motstand fra menighetens side blev det ham umulig å
tiltrede
dette embede (Bang side 80).
I året 1600 omtales han som en svakelig mann, over hvis manglende tjeneste det i flere år
hadde vært klaget (Rørdam, Historiske Kildeskrifter II, 581). Han vedblev imidlertid å virke
som
lesemester ved Bergen skole, inntil han på grund av "alderdom og skrøbelighet" tok
avskjed.
Hans eftermand blev utnevnt av kongen den 20. august 1602. (NR III, 675).
Om hans videre skjebne, se NR IV, 8, 215, 418). Medtatt senere.
Så langt BGH.
BKH, side 63
Mag Anders Foss blev dr. Schjelderups efterfølger på Bergen bispesete 1583-1606. I sitt nye
embede skulde han nydt samme avllønning som formanden. Inntekten var blitt noe mindre
ved
at lektoren Jens Christenssen straks etter dr Schjelderups død hadde fått kongebrev på
Trinitatis
Præbende. Men ved slutten av 1584 blev dette præbende tilbakegitt bispeembedet.
BKH, side 74
Absalon Pedersen døde i 1574. Hans enke, Anne Pedersdatter, levde i trange kår. Absalon
hadde vært Jens sin forløper
som teologisk lektor. I 1589 blev den daværende lensherre på på Bergenshus Nils Bild
avløst
av Peder Thott. Thott lot i 1590 enken tiltale for å ha øvet trolldom. Som følge av denne tiltale
blev hun den 9. april samme år av Bergens lagmann, borgermester og råd dømt til å brendes
levende. Før denne dom blev fullbyrdet, vendte et par av byens prester seg til lensherren
med
bønn om at hun som aldeles uskyldig måtte fritakes for å lide sådan urettferdig straff. Men til
ingen nytte. Den arme kvinde blev ført til retterstedet og endte sit liv på bålet, Dette vagte den
dypeste harme blandt byens prester. En harme som gav seg luft både på veien til
retterstedet,
hvor de sang salmer, som hun selv istemte, og ved bålet, hvor sognepresten til Korskirken
mag.
Hans Jørgensen og lektoren ved Bergen skole, Jens Christensen, tok til orde og ropte at den
dødsdømte enke var uskyldig, og i skarpe ord lastet borgermesteren og rådet for deres
himmelropende urettferdighet.
Myndighetene i Bergen vendte seg nu med klage over disse to mend til lensherren på
Akershus, Axel Gyldenstierne, som tillike var stattholder over det Sønnenfjeldske Norge.
Stattholderen kom selv til Bergen og fikk til et forlik. Lektoren blev sittende i sitt embede,
mens
sognepresten måtte stå til rette i Kjøbenhavn.
Så langt BKH
BHK side 79-80
I 1594 var Mats Jenssen prest på Voss, men blev avsatt det følgende år.
Lektoren ved Bergen latinskole, Jens Christensen blev så utnevnt til sogneprest på Voss,
men
vossingene holdt fast på Mats Jensen, så det blev umulig for Jens Christensen å tiltre
embedet,
og Mads Jensen fortsatte som prest til sin død i 1618.
NR, IV, side 8
Brev til Anders Foss, superintendent udi Bergen stift. Vi erfarer Hr. Jens Christensen i Bergen
på
grund av sin alderdom og annen uskikkelighet ikke lenger kan forestå lektoratet, hvilken
bestilling han og udi langsommelig tid ikke skal have betjent.
NR, IV, side 215
Forrige lesemester i Bergen udi lige måde ber vi deg inndrive de bøter som han er idømr og
ettersom vi nå har hørt at Hr Jens ikke på 7 uker har besøkr sine sogn ber vi om at han til dom
forfølges og lar ham straffe. 7. august 1607.
NR, IV, side 418
Mester Tomis Haugen, lesemester i Bergen fikk forleningsbrev efter avgangne Hr. Jens.
(St, Annæaprebende). 6. april 1611.
J K var første gang gift med Elisabeth Pedersdatter Krag som døde i 1593 etter sin 14.
barselseng på 19 år. En kan etter dette anta at Jens og Elisabeth blev gift kring 1573, og at
Elisabeth født kring 1550 og Jens kring 1545. Han kunde da være ca 25 år da han 2.g. reiste
ut for å studere.
Slægten benkestok. Wilhelmine Brandt, side 5 og 13
J C blev annen gang gift kring 1599 med Birgitte Nilsdotter, enka etter Jon Trondsen
Benkestokk. Hun var en "ufri (uadelig) Kvinde"
"Uddrag af Skiftebrevet efter Jon Trondsøn Benkestok til Melø"
Vi efterskrevne PH, JW, NH og JT, gjør vitterligt at den 8. august 1599 var i hæderlige og
vellærde Mands Hr. Jens Christensen Læsemesters Hus i Bergen i Nærværelse af erlig og
velb. Frue Adelutz Benckestoch til Hannanger samt flere gode Folk, efter begjering af
fornævnte Hr. Jens på sin Hustrues, hustru Beritte Nilsdatters Vegne o. s. v.
Så følger arveoppgjøret hvorav jordegodset var på 59 1/2 voger fisk. Birgitte fikk halvparten
som lå i 17 gårder i Nordland.. De 9 barna etter første ekteskap fikk den andre havparten..
Beseglet avf de 4 Udstedere, Hr Jens Christensen, Thorlof og Anders Benchestock, samt
underskrevet også af Christopher Benchstock.
Jacob Åland, Prester i Eid.
Ifølge et sagn bodde ei adelsdame som eneboer oppe på Skarhaugfjellet i et hus , som en
enda kan se tufta etter.Trolig er denne adelsdama Birgitte Nilsdotter. Efter at Hr. Jens var
død,
ser det ut til at hun bodde på Skaarhaug, som var presteenkegård. I tiendemanntallet fra 1611
for Eid vert en Johannes Benkestokk nevnt.
Jens hadde en grund i Bergen ved den almenningen som Fredrik II hadde påbudt mellem
byen
og brygga..
Jens hadde retten til St Anna-prebendet og kom i den forbindelse opp i en sak med Jon
Teiste,
som vilde ha to laup smør i Indre Kroken i Lyster, som i 1561 var dømt under prebendet av
Eirik
Rosenkrants. Saken blev på dømt av herredagen i Bergen i 1604. Dommen fra 1561 blev
stadfestet.
Av sanmme herredagen blev på dømt et søksmål fra Jens mot Abel Olufsen. Det førte ikke
frem
og Jens blev idømt sakskostnadene.
Jens døde kring 1610.
Bergens historiske forening, Skrifter nr 41, side 97.
Jens Christensen lesemesters dagbok. Ved Rektor Olav Riste.
Utdrag:
1562, ved midtfaste dro Jens med sin far Christen Skriver rådmann til Kjøbenhavn til skole.
Jens var da omtrent 15 år, d v s født ca 1547
1566. Jens Lesemester kom hjem fra Kjøbenhavn etter å ha vært ute på 5 års tid.
1575. Jens Christensen skolemester og kapellan i domkirken kallet og aproberet til
lesemester
og blev straks sendt til Kjøbenhavn til de høglærde og kongelige Majestet om videre
Comfirmants og fikk sitt Confirmatsbrev av kongelige Majestet.
1576. 21. november født Samuel. Far. Johannes Doldius
1580. Døde Her Peder på Fana
1581. 18. sept. døde hustru Magdalene, Christen skriver og rådmanns hustru i Bergen og Her
Jens lesemesters moder og ligger begravet ved her Jenses kvinde Hustru Elizabetz
Pedersdatter på Fana som blev begravet der i 1593
1583 den 3. nov døde salig Elisabett, her Jens Lesemesters hustru udi barselseng med sit
fjortende barn som de hadde avlet sammen på 19 års tid og blev ikke forløst med fosteret
men
de fulgtes ad og ligger begravet under bispens stol i Domkirken
1599, 16.sept blev Anna Bencke stock forløst på phana med en ung søn ved Ulrich Meier
:
Jens CHristensen Lesemester.
Född omkring 1547.
Död omkring 1610.
Lesemester.
|
|||
Gifte och barn
Gift
Född omkring 1555.
Död 1593-11-03.
Född omkring 1540.
Död omkring 1620.
Källor
Personregister Efternamnsregister Ortsregister
Framställd 2015-02-15 med hjälp av Disgen version 8.2d.