Revidert mars 2001.
Jeg skrev i nov. 2000 til Vitenskapsmuseet i Trondheim og ba om at det blev
vurdert
å søke Universitetets oldsaksamling om å få JJs drikkehorn til utlån.
Svar fra Vitenskapsmuseet 15.mars 2001 ved førsteamanuensis Anne Stalsberg anfører bl. a.:
"Sparbu-hornet er utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på
1300-tallet.
(Middelalder regnes i norsk historie fra kristendommens innførelse til den
lutherske reformasjon). Det er et kostbart drikkekar, men er med sine
kobberbeslag av en lavere klasse enn Bolt-familiens horn som har forgylte
sølvbeslag.
Salg, kjøp og arv av slike klenodier er en naturlig del av deres
historie.Dette hornet havnet
altså til slutt i Oslo.
Ifølge Universitetets oldsakssamlings hovedprotokoll for 1852 står det at
hornet "kom fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt
for lengre tid tilbake".. Det er dermed en av de tidligste gjenstander
som blev innlemmet i dette museets samlinger.
Dersom et slikt horn skulde få sin naturlige plass i en utstilling på
Vitenskapsmuseet, kan det bli aktuelt å søke Universitetets oldsaksamling om
utlån"
Så langt Anne Stalsberg.
Ved e-post 19.mars 2001 til Anne Stalsberg har jeg bedt om hennes hjelp
Ifølge brev fra De Sandvigske Samlinger til Joh. Brodal 12.11.47,
(Brodalske Samlinger, Statsarkivet i Trondheim), skal det i
Universitetets Oldsaksamling finnes et middelaldersk drikkehorn
fra Sparbu som sansynligvis har vært i Her Jon Jonssons eie.
Mottatt brev av 22. juli 1996 fra Universitetet i Oslo
vedrørende "DRIKKEHORN FRA SPARBU" vedlagt tre
fotokopier av
hornet.
Ved brev av 26.9.96 mottatt ytterligere to fotografier av hornet.
Arkivopplysninger:
"Randbeslaget i kobber med de hellige tre kongers navn. På
det midtre beslag innskrifter fra 1659-1693. Underkanten på
randbeslaget tunget. Selve beslaget glatt,- men bunnen under
innskriften riflet. De to tverrbeslag også glatte med
tungete kanter med en lett strekornering. På det nederste
følgende innskrifter: "Her Joen Pastor i Orchedal 1659.
B. Iens Nielsen Friis 1662. Vincentz Iensen Friis 1665.
Støchopmands S. Svenson 1668." Det mindre tverbeslag har
følgende innskrift: " Tol. Hans Ulderich Tyrholm 1693"
Endebeslaget glatt. Ytterst en kule avdelt på midten.
Utenfor denne en tapp omgitt av stiliserte blader."
Hornets innskrifter er da som følger:
Her Joen Pastor i Orckedal 1659
B. Jens Nielsen Friis 1662
Vincentz Jensen Friis 1665
Støchopmands S. Suenson 1668
Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693
Personalia for disse så langt det har latt seg påvise:
"Her Joen Pastor i Orchedal 1659":
Født kring 1580.
Eide odelsgården Reppen i Lånke og en part i en gard
i Geite Tinglag, Levanger.
Prest og forstander ved Hospitalet i Trondheim fra 1607-1614
Sogneprest i Orkdal fra 1614 til ca 1644.
Han døde sansynligvis i 1659.
Hans etterfølger og svigersønn Hr. Steen Hansen f 1608
antaes å være sønn av Fogd i Gauldal, Hans Lauritsen f 1560.
Og derved svoger til Anders Jensen Helkand f 1599 som fra
1631 var toller og borgermester i Trondhjem. Han hadde
tidligere vært fogd i Herjedalen.
En annen svoger var Mogens Lauritsen Blix f 1567, sogneprest
til Domkirken fra 1622.
"B. Jens Nielsen Friis 1662":
Født kring 1600 i Tønder, Sønder Jylland.
Fogd over Reinsklosterets gods fra 1628.
Borgermester i Trondheim fra 1639 til 1659.
Fogd over Inderøy og Sparbu fra 1634.
Død 1662.
Omkring 1641 blev han utnevnt til kirkeverge for Mære kirke
og de øvrige kirkene i Sparbu prestegjeld og hadde
innkomstene til sin død i 1662. Innkomstene brukte han for
en stor del til vedlikehold av kirkene.
I 1646 blev han utnevnt til stiftskriver over hele
Trondhjems len.
Den siste periode han er med som kirkeverge er fra 1656 til
1659.
Som sagbrukseier er han oppført med 10 sager.
Hans sønn Jens Jensen Friis er nevnt som notarius og
assessor ved Trondhjem kapitel. Efter farens død i 1662 fikk
han brev på kirkene i Sparbu prestegjeld og hadde
innkomstene av alle de tre kirkene fra 1662 til 1669.
Han bygde i 1664 ny kirke på Skei.
Han eide i 1661 Stavne Nedre. Han døde i 1680 og gården
eides så av hans enke Anna Eilertsdatter Schøller.
Hun videresolgte til tolder Hans Ulrik Tyrholm.
Vincentz Jensen Friis 1665":
Sønn av ovennevnte Jens Nielsen Friis.
Født 1633, levde i 1687, dødsår ikke kjendt.
Gift med Anne Mortensdatter Lerche, som døde barnløs på
Strinda i 1726.
Iflg. Schønning:
"På alteret
står (Stiklestad kirke) 2de store messing
lysestaker, og på dem i en inskripsjon at de ere kjøbte, til
kirken, av dens Ombudsmann Vincentz Friis"
"Støchopmand S. Suenson 1668":
Identisk med Svend Svendsen Skien (Scheen), som var stykk-
kaptein ved Munkholmen fra 1.1.1662 til 2.12.1674, da han
blev kommandant på Munkholmen. Han avanserte til
oberstløytnant og fremdeles kommandant på Munkholmen fra
21.5.1690. (Ovenstad).
Han døde 2.12.1693 i Trondhjem etter tidligere på
året å ha
fraflyttet Munkholmen.
Melchior Augustinusen sier at han døde i september 1693.
Det foreligger en bok om "Svend Svendsen Scheen" av
Thomas B. Scheen, Kolbotn juli 1976.
S S var sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 1676 til
1690.
Han var gift med Catharina Thomasdatter, ukjent opprinnelse.
De hadde 3 barn.
Thomas Svendsn Scheen f 3.mars 1655 d 6.juni 1724.
g m Elisabeth Pedersdatter Brandal
Helene Svendsdatter Scheen.
g 1689 m Henrik Henriksen Holck
Isabella Margrethe Svendsdatter Scheen.
g 1681 m Morten Madssen Gram
Som kommandant på Munkholmen mottok han i juni 1680 en fange
ved navn Peder Schumacher (Griffenfeldt) , som skulde
tilbringe de neste 18 år på Munkholmen.
Kaptein Anders Pihl tjenestegjorde også på Munkholmen på
denne tid.
Ofiserssønnene Thomas Scheen og Joachim Pihl var elever av
Schumacher og blev senere kjente prester.
Thomas Svendsen Scheen blev prest i Verdal.
Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693":
Hans Ulrik Tyrholm var kongelig majestets toller i
Trondheim.
I flg. "Tollere gjennem 300 år":
"Tyrholm, Hans Ulrik. Forvalter i Trondhjem i 1670-80,
senere generaltollforvalter, nevnt som toller samme sted
(og president) 1692. Død i 1720 årene."
Gift 1688 i Trondhjem med Cathrina Johansdatter som var
datter av rådmann i Trondhjem Johan Pettersen og Stinchen
Henrichsdatter Sommerschield.
Han levde i Trondheim kring 1696, da han får skjøte
på en
gård.
Stavne Nedre (nu Cicilienborg) i Strinda er han oppført som
eier av i 1701. Han overtok den fra Jens Nilsen Friis sin
svigerdatter Anna Eilertsdatter Schøller. Hans enke skjøtet
i 1713 gården over til sønnen Hans Christian Tyrholm som
døde før 1737.
Vurdering:
Fra "Drikkehorn og sølvtøj. Fra Middelalder og
renaissance." ved
Jørgen Olrich, siteres:
"Først henimot Middelalderens slutning sagtner
strømmen (av
drikkehorn), for med en forbavsende Hurtighed nesten helt at
tørre hen i det 16. årh."
"Dette horn (gave til de hellige tre Konger i Køln) er langtfra
det eneste, der bærer de hellige tre Kongers Navne; tvertimot er
denne innskrift yderst almindelig på Drikkehorn, og har
formodentlig haft en magisk betydning."
Det heter om et av de beskrevne horn: "I den forneden udtungete
Kant er graveret med store gotiske Minuskler:
iaspar - melchior - baltazar".
Så langt Jørgen Olrich.
Fra Aschehougs leksikon:
"Hellige tre konger er den senere legendes navn på de vise fra
Østerland som omtales i Mat 2,1-12. Navnene Kaspar, Melkior og
Baltasar forekommer først på 500 tallet. Den
tysk-romerske keiser
Fredrik Barbarossa hentet deres lik fra Milano til Køln i 1164,
hvor de ennå hører til domkirkens viktigste relikvier. I
middelalderen avbildes Kaspar, konge av Persia, som en hvit mann
i 60 årene, Melkior, konge av Nubia, som en 40 åring med et
ansikt av rødbrun farge, og Baltasar, konge av Saba, som en 20
årig svart mann. I dem symboliseres hedningenes hyllest til
Frelseren"
Videre vurdering:
Drikkehornet har muligens vært i Jon Jonssons slekt i
generasjoner ettersom det er karakterisert som "Middelalderhorn".
(Middelalder fra ca1000 til 1536).
Etter Jon Jonssons død i 1659 har Jens Nielsen Friis ervervet
drikkehornet. På hvilken mte vites ikke.
En tid etter Jens Nilsenn Friises død i 1662 har det kommet i
hans sønn Vincentz eie.
Vincentz erholder drikkehornet i 1665 og markerer dette ved
å sette på en navneplate med dødsårene til
de to tidligere kjente
eiere Jon Jonsson død 1659 og Jens Nilsen Friis død
1662, samt
sitt navn med årstallet for erholdelsen 1665.
Den neste eier S. Svenson overtar hornet i 1668 og beholder det
til sin død i 1693. Arvingene avhender så hornet.
Fra 1693 er Hans Ulrik Tyrholm eier av hornet og markerer detter
med sette på en ny navneplate med sitt navn og årstallet for
erhvervelsen 1693.
Drikkehornet har så vært på vandring i rundt 150 år
inntil det stopper
opp i Sparbu
Iflg. Orkdalsboka I side 119 (1958):
Drikkehornet til her Jon vart i si tid funne hos en bonde på
Strinda og skal nå være i Bergen museum."
Dette viser seg altså å være feil.
På et tidspunkt før 1852 (lengre tid tilbake) har drikkehornet så
funnet veien til
"Middelalderavdelingen" ved Universitetet i Oslo og
fått den
fattigslige etikett:
"DRIKKEHORN FRA SPARBU."
Sparbu historielag har i sin årbok for 1998 en artikkel:
"Jon Jonssons drikkehorn" basert på informasjon med
foto fra meg.